Din Advokat for Familierett og Arverett,Testamente eller Skilsmisseoppgjør.
Advokatene Tveit og Takvam kan hjelpe deg med familierett og arverett
familierett,arverett,skilsmisseoppgjør,ektepakt,særeie,testament,omsorgsrett,samværsrett
21874
page-template-default,page,page-id-21874,ajax_fade,page_not_loaded,,select-theme-ver-3.7,wpb-js-composer js-comp-ver-5.0.1,vc_responsive

ARVERETT OG FAMILIERETT

Testament

Et testament er et dokument som inneholder en fortegnelse av hva man vil skal skje med ens eiendeler etter at man er død. Gjennom testamentet kan man innenfor lovens begrensninger, bestemme at de legale arvereglene skal fravikes. Ettersom opprettelse av testament er en så viktig beslutning, og det kan være fare for at det vil bli påberopt forfalskede testamenter etter at arvelateren er død, gjelder det strenge formregler som må være oppfylt for at testamentet skal anses gyldig. Er ikke disse reglene oppfylt, vil ikke testamentet ha noen virkning. Arveloven inneholder bestemmelser om de formreglene som gjelder ved opprettelse og underskrift av testament. Sentralt står kravet om at utsteder av testamentet normalt må undertegne dokumentet i nærvær av to vitner som må være til stede samtidig når testator signerer og vitnene må selv undertegne dokumentet. Vi bistår deg/dere gjerne med rådgivning omkring utarbeidelse av testamenter eller arvepakter. Vil du ha oppsatt et testament, eller dere ønsker å opprette et gjensidig testament, bistår vi gjerne dere med dette. Normal fremgangsmåte vil da være at dere har en konsultasjon med en av oss, og vi setter opp et utkast til testament, hvoretter dere gis anledning til innspill om endringer eller tilføyelser. Dokumentet tilbys undertegnet på vårt kontor. Vår bistand sikrer at testamentet innholdsmessig oppfyller arvelovens innholdsmessige krav, og vi sørger for at formkravene ved underskrift blir oppfylt slik at det ikke kan reises innsigelser til testamentets gyldighet.

Skilsmisseoppgjør

Hovedregelen ved skifte er at felleseiet deles likt mellom ektefellene etter at det er gjort fradrag for gjeld. Det er uten betydning hvem av ektefellene som er eier av eiendelene eller om den ene ektefellen eier mer enn den andre når det skal deles. Skjevdelingsreglene er kun verdiregler og gir ikke rett til å ta ut bestemte eiendeler. Det er nettoverdien som skal legges til grunn for beregning av hva som kan skjevdeles. Skjevdeling er et unntak fra regelen om likedeling. Det innebærer at man kan holde visse eiendeler utenfor delingen. Reglene om skjevdeling finnes i ekteskapsloven § 59. Det som kan skjevdeles er verdier av eiendeler som klart kan tilbakeføres til verdier den ene ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet, eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn den man er gift med. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt kan visse deler av felleseiet likevel kreves skjevdelt dersom sterke grunner taler for det. Dette er imidlertid en snever unntaksregel og det skal svært mye til før vilkåret til sterke grunner er oppfylt. Skjevdeling skjer ikke automatisk, det må settes frem et krav om dette til den annen part. Det er også den som krever skjevdeling som har bevisbyrden for kravet. Retten til skjevdeling kan imidlertid falle bort dersom det er avtalt i ektepakt at skjevdeling ikke kan kreves, eller der det vil føre til et åpenbart urimelig resultat for den annen part. Ved denne vurderingen skal det først og fremst legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes felles innsats for familien. Andre momenter er i hvilken utstrekning den andre ektefellen sitter igjen med egne midler etter oppgjøret. Det foreligger ingen formelle krav til at det må inngås en skifteavtale mellom ektefellene. Det er derimot flere grunner til at man bør skrive en avtale som inneholder hva man har blitt enige om etter skifteoppgjøret. Vi bistår deg gjerne med alt i tilknytning til skilsmisse og separasjon. Ønsker du råd eller bistand i tilknytning til samlivsbruddet, kan du kontakte oss. Videre hjelper vi deg med skifteoppgjøret, herunder gir deg råd og veiledning i tilknytning til skjevdeling eller vederlagskrav.

Ektepakt og særeie

Felleseie er hovedregelen for formuesordningen mellom ektefeller. Formuesordningen har først og fremst interesse for spørsmålet om fordeling av verdier ved opphør av ekteskapet. Dersom ektefellene ønsker å avvike fra dette utgangspunktet, må de inngå ektepakt. Ektepakt er eneste avtaleform som er juridisk bindende. I ektepaktene vil det ofte være spørsmål knyttet til etablering av særeie, samt regulere hva som skal skje med særeiet ved ulike hendelser i framtiden. Den del av formuen som er regulert som særeie vil ikke inngå i felleseieformuen mellom ektefellene. Dette får betydning ved bl.a. skilsmisseoppgjør og dødsboskifte. Vi bistår i rådgivning og utforming av ektepakten slik at ektefellene får en avtale som gir et resultat som er ønsket.

Samboer

Norsk rett har ingen generell definisjon av hva et samboerskap er. Imidlertid har arveloven inntatt en definisjon i § 28A som lyder: «Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold.» Hovedregelen for et samboerforhold er at hver av partene eier det de selv bringer inn i samlivet fullt ut. All arbeidsinntekt og gaver blir den enkelte samboers eneeie. Det samboerne anskaffer/mottar sammen, eies i sameie mellom partene. Samboerne har ikke gjensidig underholdsplikt med mindre de selv avtaler dette. Samboerskap har med noen få unntak i Arveloven ingen lovregulert status i Norge. Dette innebærer at partene bør etablere avtaler som ivaretar begge parters interesser under samlivet, ved samlivsbrudd og ved død. Vi bistår begge parter slik at det blir utarbeidet avtaler og testament basert på partenes ønsker og hva som er juridisk holdbart.

Omsorg/samvær barn

Et samlivsbrudd mellom to foreldre vil gjerne føre med seg en hel del spørsmål og problemer som må løses. Det kan gjerne være spørsmål knyttet til foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast, og samværsrett. I slike spørsmål finnes det ikke bestemte løsninger som passer alle. En løsning kan være god for noen, mens en annen løsning vil passe bedre for andre. I stor utstrekning vil det være opp til de enkelte foreldre å finne den løsningen som passer best for deres barn. Barneloven har bestemmelser som omhandler foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett. Vi bistår deg gjerne med rådgivning og korrespondanse omkring disse spørsmål. Vi yter bistand med å finne frem til omsorgsavtaler, foreldreansvarsavtaler eller avtale om samværsordning for den som ikke har barnet boende hos seg fast. Dersom det viser seg at det ikke lar seg gjøre å finne frem til avtalemessige løsninger, påtar vi oss gjerne oppdraget som prosessfullmektig i den rettslige behandlingen av saken.